Livet etter idrettskarrieren

Livet etter idrettskarrieren: Rik på penger, fattig på mening?

På nettsiden sportsanalyse.no i midten av januar, stiller professor Hallgeir Gammelsæter noen interessante spørsmål angående idrettsutøveres overgang til en sivil tilværelse etter at karrieren er over. Gammelsæters problemstillinger har paralleller til Foreningen !les sine målsettinger med prosjektet Idrett og lesing.

Lagarbeid. Det er rart at Gammelsæters artikkel ikke har fått større oppmerksomhet. Den tar opp et viktig tema som må tas seriøst. Professoren ved Høgskolen i Molde har gjennomført en kvantitativ undersøkelse om utdanning blant fotballspillere i de to øverste divisjonene på herresiden og i håndballens eliteserie for kvinner. Kort oppsummert antyder undersøkelsen at profesjonaliseringen av lagidretter fører til at mange utøvere nedprioriterer jobb og utdanning, spesielt innen herrefotball. Normaltilstanden er at motivasjonen for høyere utdanning er større blant de kvinnelige håndballspillerne, og fotballspillere kan man legge til. At nesten samtlige mannlige fotballspillere i Gammelsæters undersøkelse ser ut til å fullføre videregående skole, er imidlertid positivt. Det er her verd å nevne Aftenposten presentasjoner av de norske eliteserielagene på herresiden i forkant av helgens seriestart. Avisen tar for seg en spiller på hvert av de fjorten lagene som tenker på mer enn bare sin egen fotballkarriere. At det finnes noen som kombinerer et proffliv med jobb og utdanning er svært oppløftende og bør være en viktig motivasjonsfaktor for dem som ikke okkuperer sin fotballhverdag med slike fremtidsutsikter. Les mer om disse presentasjonene på aftenposten.no.

Gammelsæter spør: Har idretten selv et ansvar for at utøvere planlegger livet etter idrettskarrieren? - Et viktig og omfattende tema som norsk fotball er opptatt av, sier Toppfotballsjef Per-Mathias Høgmo. Noen helhetlig strategi er derimot ikke utviklet fra fotballforbundet eller klubbenes side. Høgmo mener dette er en utfordring som krever samarbeid mellom flere aktører, ikke bare mellom utøvere og idretten. Enig. Lagarbeid er viktig, også utenfor idrettsbanen.

Skyhøye lønninger preger den moderne idretten, da særlig blant mannlige fotballspillere. Det er derfor neppe økonomien som bekymrer utøvere ved karriereslutt. Likevel: Hvilken glede og verdi i livet har pengesterke idrettspensjonister i 30-årsalderen dersom de likevel er ressurssvake på andre områder? Hva med de som nedprioriterer jobb og utdanning uten å oppnå sportslig og økonomisk suksess? Ikke alle blir trenere, direktører eller eksperter i ettertid. Og hvilken samfunns- og yrkesmessige konsekvens kan oppstå dersom kvinnelige idrettsutøvere prioriterer jobb og utdanning i mye større grad enn mannlige? Det er jo allerede et faktum på generell basis at flere kvinner enn menn tar høyere utdanning.

Gammelsæter nevner den tidligere tyske skihopperen, Sven Hannawald, som et eksempel på en utøver som ikke planla livet etter idrettskarrieren, og som i en alder av 33 år er arbeidsledig og kjeder seg. – Min egen feil, sier han selv. Hannawald burde nok tenkt lenger enn til det kritiske punkt i hoppbakken. Også idrettsutøvere må ta ansvar for sin egen fremtid. Andre aktører kan likevel bidra. Vi i Foreningen !les ønsker å gjøre det gjennom prosjektet Idrett og lesing, uten at vi har ambisjoner om å stake ut fremtiden for idrettspensjonister eller tror lesing alene gir idrettsutøvere mening i deres sivile tilværelse. Et viktig bidrag til karriere som idrettsutøver, og forberedelsene til livet som idrettspensjonist, kan prosjektet likevel være.

Mål. Primært jobber vi for å øke engasjementet rundt lesing blant idrettsaktive ungdommer og en aldersgruppe (13-19 år) der flere, i følge internasjonale undersøkelser, mangler både lyst og ferdigheter. Vi vil gjøre litteratur og formidling tilgjengelig for idrettsungdommer på deres egen hjemmebane – idrettsarenaen. Samtidig ønsker vi større bevisstgjøring rundt litteraturens verdi for toppidrettsutøvere, som aktive og som ´pensjonister´. Lesing kan være et viktig redskap i en hvile- og restitusjonsfase, noe også flere trenere og idrettsutøvere understreker. Det er også i hvilefaser at utøvere kan forberede livet etter karrieren. Ikke ved avspark eller i skiløypa. Kanskje kan økt fokus på lesing påvirke utøveres identitetsbygging og valg senere i livet? Eller som Høgmo sier: - Foreningen !les sitt engasjement for å stimulere til økt leselyst blant idrettsungdommer og toppidrettsutøvere er viktig. At litteratur og formidling bringes inn på idrettsarenaen er positivt. Det gir muligheten til refleksjoner og til å se livet i en annen kontekst. Å lese er viktig for å utvikle hele mennesket.

Høgmos betraktninger er i tråd med våre visjoner. Utdanning, selvrefleksjon og samfunnsperspektiv er viktige resultater som kan oppnås ved å øke engasjementet for og interessen rundt det å lese. Likevel er vårt utgangspunkt at lesing skal være gøy og ha en egenverdi for leseren. Dernest tror vi det kan gi andre effekter utover den gode leseopplevelsen. Utdanning skaper ikke automatisk leselyst, men leselyst er en viktig forutsetning under utdanning. At en stor del norske ungdommer mister interessen for både lesing og idrett i løpet av tenårene, kan ha en sammenheng med at mange opplever at det blir for seriøst, det stilles for store krav og det mangler gode nok tilbud. Forenklet sagt kan man si at lesing og idrett knyttes for mye til prestasjoner og ikke opplevelser når man går fra å være barn til å bli ungdom. I Idrett og lesing er det ingen lekser.

Forbilder. Gode rollemodeller er viktige for å øke engasjementet og interessen til lesing blant ungdommer. Gjennom prosjektets hjemmeside, bokpallen.no, kan toppidrettsutøvere gi boktips og fremme en positiv innstilling til lesing i kombinasjon med idrettsutøvelse. Verdensmester i FMX fristil motocross, Ailo Gaup, er med og fronter prosjektet, og Rosenborg-spiller Per Ciljan Skjelbred sier for eksempel at han interesserer seg for Romerriket og at ”Keiseren: Romas porter” av Conn Iggulden er hans favorittbok. At Gaup og Skjelbred står frem som lesere motiverer yngre utøvere til å lese. Samtidig kan det bidra til å endre forestillinger, satt på spissen, av idrettsutøvere som selvopptatte og dumme og lesere som ukoordinerte og overvektige skolelys. En idrettsaktiv og en leser er ikke uvenner. Aftenpostens presentasjoner av eliteseriespillere som kombinerer idrett med studier, jobb og andre interesser er derfor veldig positiv og betydningsfull.

Når drømmer brister. Flere norske og utenlandske toppklubber jakter unge og talentfulle spillere i håp om å finne fremtidige juveler. Med tillatelse fra mor og far reiser for eksempel flere unggutter til engelske klubber for å spesialisere sine fotballferdigheter og vurderes for en fremtidig proffkontrakt. Få kommer gjennom nåløyet. Det er derfor interessant hva som skjer med dem som ikke lykkes og som har satset alt i flere år på å bli profesjonelle fotballspillere. At de vender hjem igjen til norsk fotball garanterer ikke at livet etter karrieren planlegges. Vil de for eksempel motiveres til å kombinere fotball med utdanning eller vil de satse videre i håp om å få drømmen oppfylt på et senere tidspunkt? Hvem har ansvaret for at spillerne tenker på begge deler?

Eksempel: Aftenposten skrev den 29. februar om Lyns neste salgskupp - 20-åringen Theodor Elmar Bjarnason fra Island. Som 17-åring signerte han for den skottske toppklubben Celtic, men tøff konkurranse ga lite spilletid. Neste stopp: Norsk Tippeliga og klubben Lyn Fotball. I Oslo har imidlertid ikke Bjarnason tenkt å være lenge. Han vil utenlands igjen. Islandsk eller norsk, utfordringen er den samme: Klubber skal tjene penger på en kommende stjerne uten at noen ser ut til å ha tenkt på hva som skjer dersom spilleren ikke blir det, eller etter at spilleren (forhåpentligvis) har vært det. I ytterste konsekvens kan man risikere at idrettspensjonistene ikke bare blir flere, men også yngre.

Vi i Foreningen !les legger ikke ansvaret på utøvere, klubber eller forbund. For oss er det viktigere å ta ansvar enn å finne syndebukker. Derfor spiller vi på lag med norsk idrett, biblioteksektoren, bok- og litteraturbransjen og andre aktører. Det er plass til flere medspillere. Et tettere samarbeid mellom ulike aktører øker muligheten for at idrettsutøvere kan kombinere idrett og lesing. Det bør etableres en strategi for at livet etter idrettskarrieren gir mening og ikke bare penger for kommende idrettspensjonister. En slik prosess må starte nå, ikke etter at karrieren er over. La oss sammen trimme hode og kropp!

Mvh
Ole Ivar Storø, prosjektleder for Idrett og lesing i Foreningen !les